29.02.08

Mitt forhold til sakprosa

Jeg foretrekker å lese sakprosatekster framfor skjønnlitteratur, fordi sakprosatekstene i større grad kan lære meg nye ting. Det er tekstene innenfor denne sjangeren som er mest informative.
De sakprosa sjangrene som jeg føler at jeg behersker best er kanskje vurdering og drøfting. Jeg kan her se sakene fra flere synsvinkler, stille kritiske spørsmål, samt få gått ordentlig ned i materien.
Når det gjelder mitt eget forhold til sakprosa er ikke det altfor stort, men allikevel kanskje større enn jeg selv tror. Jeg sender jo sms så og si hver dag, og sitter dessuten flere timer på msn. Når jeg tenker på sakprosa glemmer jeg ofte at også disse typer tekster tilhører denne sjangeren. Det er nemlig aviser som jeg i størst grad forbinder med sakprosa.
Jeg ser stort sett over overskriftene i nettavisene hver dag, men leser ikke akkurat for mange artikler. (Noen ganger hender det også at jeg leser papirutgavene.) Avisene jeg går igjennom er VG, Dagbladet, Aftenposten, Budstikka og nettavisens Side2. Av et raskt blikk på overskriftene får jeg en oversikt over dagens nyheter, og dersom stoffet interesserer meg leser jeg artiklene. Når det gjelder artikler angående politikk, leser jeg som regel kun de som handler om saker som jeg personlig er opptatt av. Musikkrelaterte artikler derimot, leser jeg ofte uansett om det er musikk jeg hører på eller ikke.
Jeg avslutter innlegget med et løfte om å lese flere artikler, og har satt meg som mål å lese minst fem hver dag.